torsdag 6. mars 2014

Livet



Nesten to måneder er gått siden forrige innlegg. I midten av januar mistet vi to gode venner. Først døde en god venninne helt uventet av hjerneblødning, og bare to dager etter døde en kjær venn av oss på oppdrag for Luftambulansen. Hardt, brutalt og totalt uvirkelig. 

Plutselig ble ikke interiør viktig lenger. Dagene som fulgte ble preget av sorg. Jeg sjekket innom Instagram innimellom for å få litt mental avkobling, men etter hvert kjente jeg at det vokste frem et sinne. Jeg ble irritert på alt fokuset på merkevarer og det å ha de riktige tingene. Bilder av de nyeste "in"-tingene. Bilder av dyre vesker og armbåndsur. Lysestaker. Puter med knapp i midten. Smykker. Materielle ting i fokus. Det virket som det viktigste var å vise frem hva man hadde, ikke å komponere fine bilder. Siden jeg da var midt i en sorgprosess opplevde jeg et helt nytt perspektiv på denne materialistiske verden mange lever i. Hva betyr interiør og mote når noen opplever å miste kona si? Mannen sin? Pappaen sin? Ingen verdens ting.


Dermed datt jeg helt av bloggelasset. Jeg har flere ganger tenkt på å skrive dette innlegget, men har ikke funnet ordene. Jeg vet ikke helt om jeg har funnet de riktige ordene nå heller. Jeg vet heller ikke hva jeg vil med dette innlegget. Annet enn å si "hei, jeg er her fortsatt". Kanskje oppfordre til at man tenker seg litt om? At det å eie akkurat den stolen eller den veska ikke er det viktigste her i livet?

23 kommentarer:

  1. Hei Trine. Det gjer meg vondt å lesa at du har mista nære og kjære i altfor ung alder. Sjølvsagt vert heile livet og levesett satt i perspektiv. Eg har heilt og totalt falt utav bloggverda, men dett innom i tilfeller via Instagram som her. Fine ting er fine ting, eg kan verta materielt begeistra når eg ser noko som behager augo, men i det store heile så er dei totalt uviktige og meiningslause. Slike innlegg som dette er dei som treff meg i bloggeland, på det djupare plan. Takk! Eg føler med deg. Varm klem.

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for fine ord! Ja, fine ting er fine ting, og det er helt greit å la seg begeistre. Men man må ikke miste perspektivet helt. Takk for klemmen, den varmer. <3

      Slett
  2. Ja, dette har jeg selv tenkt på mange ganger. Takk for at du setter ord på det. Veldig trist å høre om det tunge tapet dere har opplevd.

    Jeg har som sagt, tenkt på og reagert på det samme i blant. Livet har jo mange sider og det handler vel ofte om hvordan vi balansere mellom disse. F.eks. kan dine fine bilder av tulipaner eller kreativiteter gi meg eller andre lysglimt og inspirasjon i en grå hverdag eller sorg. Og jeg kan også ha nytte av å fokusere på materielle/ estetiske ting selv, i min blogg.

    Kanskje problemet oppstår hvis det BARE er det materielle som er i fokus, og vi aldri snakker om det viktigste, eller det vanskelige? Jeg vet ikke…. Men dette er jo et viktig tema. Så, takk igjen!

    :) gode ønker i din situasjon
    (fra en som har hatt deg på bloggrollen sin en stund)

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk til deg for fine og kloke ord! Glad for at jeg oppdaget bloggen din!

      Slett
  3. Først, utrolig trist lesning. Livet er på lånt tid, og man vet ikke hva morgendagen bringer. Dette du skriver er ærlig, og jeg skjønner tankene, og at slike opplevelser gir perspektiv. Interiør og mote er kun en illusjon. Men på samme tiden trenger vi avkobling til gjerne fotografering av fine ting. Enten om det er en eames eller en loppis. Men takk for påminnelsen♥

    SvarSlett
    Svar
    1. Helt enig med deg, vi trenger avkobling. Estetikk er viktig for mange, og interiør og mote går som oftest hånd i hånd med estetikken vi omgir oss med. Så lenge vi ikke mister perspektivet på hva som er viktigst i livet, er det helt naturlige sider av livet.
      Ha en fin kveld! :)

      Slett
  4. Jeg har ofte tenkt på deg etter disse tragiske dagene, og ble glad jeg så et livstegn. Forstår godt at interiør ikke er viktig i slike tider, og er enig med deg at det er for mye fokus på materialistiske ting. Med en kreftrammet mor blir jeg stadig minnet på hvor skjørt livet er, og hvilke ting som virkelig er viktige. Sender deg gode klemmer!

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk for omtanken du viser. Så trist at moren din har fått kreft. Ja, livet er skjørt. Det er så altfor lett å glemme det i en travel hverdag. Og dessverre tenker man kanskje ikke over det før man får en påminnelse man helst ikke ville hatt... Mange gode tanker til deg og mammaen din. <3

      Slett
  5. Ååå så fint innlegg! Sitter med tårer her. Endelig noen som sier det ut! Syns også det er litt vel fokus på de riktige tingene og har hoppet litt av lassrt selv... er så fort gjort å bli reven med- og jeg må stadig ta meg i det å huske på at det bare er ting. Til syvende og sist betyr det så utrolig lite - livet er skjørt. Takk for gode ord- Mangen klemmer til deg!!

    SvarSlett
    Svar
    1. Takk for fine ord og klemmer! Klemmer tilbake. :)

      Slett
  6. Det du skriver er så viktig! Ting er bare ting og ikke viktig i det hele tatt! De rundt oss er det som betyr noe og som vi skal verne om. Livet er så skjørt og vi vet ikke hva som venter oss rundt neste sving.

    Takk for et sterkt innlegg og gode ord.
    Ta godt vare på deg selv, kjære du.

    Klemmer fra an-magritt

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk, An-Magritt. Ordene dine varmer! <3

      Slett
  7. Flott og sterkt innlegg, Trine. Glad for å høre i fra deg her inne.
    Fikk vondt i magen av å lese hva dere har opplevd… Så trist..
    Det er så sant det du sier, livet er skjørt….. Og ofte bruker vi heller så mye tid og penger på lite viktige ting enn å heller bruke tid med de som er viktige i livet, nemlig familie, venner, naboer…..
    Jeg har hatt et tøft år…. Jeg fikk et "slag i ansiktet" over hva som betyr noe i livet. Familien min var i ferd med å splittes…
    Men det kom seg og går stadig bedre :-)
    Jeg har lagt om tiden min, tenker oftere på hva som er viktig og hvilken glede det vil gi meg og mine.
    Jeg investerer heller i en minnerik helgetur med familien enn en stol!
    Ta godt vare på hverandre.
    Klemmer fra Vestlandet

    SvarSlett
    Svar
    1. Så trist at du har hatt et tøft år... Godt å høre at det går bedre med dere. Som jeg skrev i et svar over her, dessverre tenker man kanskje ikke over hvor skjørt livet er før man får en påminnelse om det som man helst ville vært foruten.
      Klemmer over fjellet tilbake!

      Slett
  8. Så forferdelig trist å høre at du har mistet to gode venner- så brått og uventet og i løpet av så kort tid. Skjønner godt at du reagerer ekstra sterkt på alt det utvendige og i bunn og grunn helt unødvendige vi omgir oss med og er opptatt av . Jeg har shoppestopp for tiden- og tenker derfor mye over dette. Jeg merker at det kommersielle har mye påvirkningskraft i samfunnet..mye mer enn man kanskje tenker. Jeg skjønner selvfølgelig at det er en glede å kunne omgi seg med fine (og dyre..) ting..men når fokuset bare blir på det- og på å vise frem de siste innkjøp av nye it-saker- da blir det for mye fasade. Tenk hvor slitsomt det er å skal leve opp til den fasaden hele tiden? Vi mennesker er skjøre leirkar- vi kan lett gå i stykker, og alt fokus på det perfekte livet, den perfekte familien og det perfekte hjemmet+ den perfekte karrieren...det gjør noe med samfunnet- man får nesten dårlig samvittighet hvis man ikke klarer å briljere på alle områder. Ta vare på flokken din sier Per Fuggeli- og det gjør man ikke ved stadig å kjøpe ting- men ved å bruke tid og være tilstede for hverandre- ikke minst når andre har det tungt og vanskelig. I den siste filmen om Elling sier han tilslutt " Livet er ikke alltid herlig- men det er alltid hellig"- Livet- og ikke materielle ting- som kanskje gir status- og større avstand mellom mennesker. Stor klem til deg!! Så håper jeg vi treffes live snart.

    SvarSlett
    Svar
    1. Du skriver så godt. Per Fuggeli er en klok mann. Jeg har hatt han på forelesninger, og han har gjort et varig inntrykk på meg. Flokken er viktig for oss mennesker. Hva skal man med designgjenstander hvis man ikke har flokken sin og den tryggheten den gir?

      Stor klem tilbake! Ja, vi må møtes snart!!

      Slett
  9. Ingen kan forstå hvilken tragedie som har rammet disse familiene og de nære vennene.
    Ingen er forberedt på at unge, sterke, flotte mennesker skal forsvinne.
    Det er helt uvirkelig, og likevel så virkelig.
    Det føles rart at livet skal gå videre, som om ingenting har skjedd.
    Jeg føler med deg og gir deg en klem fra her jeg sitter.

    Som mennesker er vi forskjellige, og takler sorg og motgang forskjellig.
    Vi vet det ikke før bølgen slår oss - hvordan vi reagerer.
    Man får et annet perspektiv på livet enn man hadde tidligere.

    Ting er noe som gir kortvarig lykke.
    Er det derfor enkelte kjøper så mye?
    Er det bekreftelsen de får når de viser frem det nye?
    Er det et ønske om å bli sett?
    Jeg vet ikke...
    Uansett, så gir det meg lite...

    Jeg trenger
    *historien
    *mennesket
    *inspirasjonen
    *magien

    Finn disse menneskene, historiene, inspirasjonen og magien.
    Finn noe som gir deg noe, noe som er bra for deg, når det passer for deg.
    Da blir det godt å være på instagram og blogg igjen.

    Inntil da...jeg venter - og gleder meg.
    For DU er en person som gir meg inspirasjon, historie, inspirasjon og magi!

    Go klæm fra Siw

    SvarSlett
    Svar
    1. Gode, vakre Siw. Ordene dine er så kloke, og de treffer meg. Takk for at du er du og for at jeg har vært så heldig å bli kjent med deg! <3

      Slett
  10. For en tøff start på det nye året! Livet er uransakelig, og virkelig ikke alltid en dans på roser! En ny lysestake eller en nymala vegg betyr så uendelig lite i den store sammenhengen...
    Håper sårene gror, og at dager som i dag gir nytt mot!

    Minstejenta og jeg har ikke fått vert ute i finværet vi heller.. Men det er så uendelig godt med dagslys i huset og det å våkne opp til at sola strømmer inn soverommsvinduet! Jeg gleder meg virkelig til vår!

    SvarSlett
  11. Du fant veldig gode ord. Takk!
    For mange av oss er det nok sånn at vi (av helt forskjellige grunner) av og til må ta noen skritt tilbake for å tenke grundig igjennom hva vi "egentlig" driver med.
    Godt å "høre fra deg" igjen :-)

    SvarSlett
    Svar
    1. Tusen takk, Ingrid! Jeg setter pris på ordene dine! ♥

      Slett
  12. Det er så vondt og brutalt når livet viser seg fra sin mest brutale side på den måten, og det er klart at det stiller alt det overfladiske vi bryr oss om i et helt annet lys. De viktigste tingene i livet er ikke ting. Gode klemmer til deg!

    SvarSlett

Kommentarer gjør meg glad!

Hvis du har et spørsmål, prøver jeg å besvare det under kommentaren din.